Husqvarna 701 SM.

Home » Diverse » Kennys Corner » Husqvarna 701 SM.

Beklager om jeg har nevnt denne tidligere.

I 2017, så fikk jeg beskjed om at kameraten hadde bestilt en sånn til meg.

Som en fornuftig oppegående mann, så innså man jo at man bare måtte møte hos Snellingen og underskrive. Noe annet skulle tatt seg ut!

Jeg kom inn dit, og folk som hadde stått i kø for å få handlet denne modellen var direkte forbanna. Det var lang venteliste. 17-modellen kom med to balanseaksler, som eliminerte vibrasjonene, så det er den man bør handle.

«Du skal selvfølgelig ha hele Akra-pakka og, du?», meldte Jørn.

«Seff!»

Men jeg fikk det ikke installert før jeg hadde gått gjennom innkjøringsperioden.

«Så nå kjører du rolig, tyner ikke turtall, og er fornuftig inntil det», meldte Snellingen Jr. Jeg la merke til at han himla med øya, og ikke hadde særlig tiltro til dette.

 Akrapovič-kitet kom på etter noen få dager. Det fjernet noe greier, la til noe greier, og åpnet hele skiten!

Der den datt tidligere ned i fjerde gir, femte, så holdt den seg nå oppe uten problem.

Ut av svingene, så gikk den rett opp, uten å provosere. For en som liker slikt, så var det Nirvana. Jeg kunne stå opp klokka sju en lørdag morgen, og bare dra ut for å bølle rundt. Det var som sånn man lengtet etter da man kjørte XT 600 i gamle dager. Det var helt rått!

Av alle motorsykler jeg har eid/testet, så er denne uten tvil den beste. På svingete småveier, så er det ikke noe i nærheten etter min mening.

Jeg kjørte med kneet i asfalten, jeg kjørte motard-stil, og alt var latterlig morsomt.

Noe som igjen førte til en litt uheldig hendelse med noen med sånne kameraer og slikt. Litt teit å komme på et hjul gjennom en sving når de står der, lissom..

Drittsykkel!

Jeg stakk innom en bensinstasjon, for å fylle opp fuel og baconpølse. Da kom det plutselig en sort BMW-bil med blålys i fronten.

Jeg tenkte at «Herreminskaper, her har det skjedd noe alvorlig!»

Så vrengte han inn til sykkelen, krevde nøkkelen, og var skikkelig forbanna. Jeg skjønte jo ikke en pøkk.

«Jammen, jeg har da ikke … og jeg har da ikke…» i fistel.

Måtte følge konstabelen tilbake til der det tydeligvis var en radar med kamera og alt.

Jævla drittsykkel!