Det er mange av oss som elsker å kjøre sykkel, som stikker bort til en butikk som selger sykkelen de vil ha. Får den levert med nødvendige væsker og en slump bensin. Får på utstyret man har kjøpt ved siden av (to kofferter og en tankbag) og er storfornøyd når man vrir om nøkkelen og kommer seg ut på veien i det man mener er den optimale sykkelen for seg.
Andre tar seg ikke råd til å kjøpe ny sykkel, eller vil ha den helt spesielle type/årgang og finner en sykkel på bruktmarkedet. Kan være enten en helt «stock» fra fabrikk, eller en det har vært gjort litt med.
Men hvem er det som egentlig driver og endrer sykler fra hvordan de ble produsert fra fabrikken?
Jeg tør å påstå vi kan dele dette opp i tre kategorier:
Første har vi de av oss som lar en sykkel vokse på seg, og så ser man om det er noe man gjerne skulle hatt annerledes, enten for å endre utseende, sette sitt personlige preg på, spare vekt eller forbedre kjøreegenskapene.
Så er det de som gjør det for å optimalisere sykkelen. Jo for det er faktisk mye å gå på når det gjelder å optimalisere kjøreegenskapene, selv på en ny sykkel, og det er jo det RR-folket gjør når de henter seg en ny sykkel.
Vekt skal ned og hester skal opp. Nå som vi er under strenge krav med Euro5, etc. er det en del man kan hente av effekt ved å fjerne katalysator og og optimalisere ved dynokjøring. Men husk: da er ikke sykkelen lengre lovlig på vei.
Så har vi den kategorien av motorsyklister da, de som kjøper seg en ny motorsykkel og uten at det er noen form for konkurranse man skal vinne eller rundetider man skal nå. Bare ønsker seg noe bedre og ser aldri perfeksjon i det som kommer ut av fabrikk.
Ene halvdelen av Bikelife Norge er sånn, og jeg har fra sikre kilder at samboeren hans har forsøkt å få han diagnostisert for bipolare lidelser minus depresjon.
Allerede før sykkelen var ute av butikken hadde Sexologen (aka Thomas Winther) bedt om å få på en vindskjerm og snudd de orginale speilene så de stod ned i stedet for opp. Dette var ikke så mye tenker du? Men det stopper ikke her.
Dette var landets første Speed Triple 1200RS, og det var dessverre ikke flust med deler på markedet så her måtte ting gå den rekkefølgen som delene faktisk presenterte seg på markedet.
Det første som måtte til, var lettere felger etter den visjonen hadde dannet seg. Det ble tatt kontakt med Rotobox for å få de til å produserer verdens første røde Rotobox bullit felger til denne type sykkel, så Rotobox måtte av sted for å låne seg ett par felger fra den lokale Triumph-forhandler for korrekt mål. Felgene veier formidable 2,5kg. pr. felg og er blant de letteste man kan få tak i.
Tailtidy ble bestilt fra første som klarte å få produsert dette og det ble fra Trust Precision Engineering, og karbondeler begynte å dukke opp fra Carbon FBR. Thomas gjorde en muntlig avtale med eieren av CarbonFBR, at de bare skulle begynne å sende deler etter hvert som de ble produsert uten å trenge å spørre (Thomas er litt ekstra glad i Karbon for dere som ikke har fått det med dere)
Aftermarket skruer og muttere har enda ikke kommet på markedet, men en del av titanboltene som lå i garasjen ble benyttet til å bytte ut noen av de tyngre boltene. R&G radiatorguard ble også montert både for fashion og funksjon.
Sykkelens dempere ble justert og satt opp av Espen Ekeli Rasti (bedre kjent som Esp1tech) på en banedag med Desmodromene vi deltok på, og sykkelen ble ett helt annet dyr! Kan virkelig anbefale alle i å det minste sette opp syklene sine etter førerens vekt og gjerne også til forholdene sykkelen skal brukes på. Link til Youtube ligger under:
Sammen med mindre originale blinklys begynte sykkelen å ta form, men det var fortsatt ting som irriterte Thomas. Fargekombinasjonen var egentlig helt etter eget ønske, men sorte Speed Tripler ble fort kjedelig og det ble fiflet med tanken på å få noe som ville skille seg skikkelig ut. Sten-Åge Olsen er en bekjent av Thomas og driver Lakkompaniet i Fredrikstad. Han har drevet med lakkering og customlakkering av motorsykler i over 30 år og de to kokkelerte litt med farger og sammensetninger i sene kvelder og fant noen nyanser som falt i smak.
Mens kåper og tank og alt annet var av, var det noe som hadde irritert Thomas lenge og det var alle aluminiumsdetaljer på sykkelen. Det som ikke kunne byttes med karbon måtte gjøres noe med, så seteramme, øvre og nedre styrekrone, forhvilersett foran og bak, girpedal, støtte m.m gikk til pulverlakk. Fotpinnene ble også byttet til Barracuda som etter nøye måling og dialog med forhandler ble funnet innafor. Fargen ble en dyp candyrød lagt på gull og en kornete sølv base for å få litt mer nyansert effekt av candyen. Dekalene ble produsert av Backyard Enginering i gull for å gå mer med gaflene og slik at den sto mer til Candy-fargen.
Dager før Oslo Motor Show var det liksom fortsatt noe som manglet, og etter en telefon til Racefit sendte de en slip on til sykkelen som kom frem kvelden før messa og ble slengt på helt på tampen samtidig som fothvilerne bak ble fjerne for å fullføre looken.
Så var det om Thomas ble fornøyd med sykkelen og hvordan den ble? Neida, den skal nok enda en runde til lakkereren for enda en dypere Candyrød med enda mer 3d effekt, og det snakkes om annet drevboss med 520 drevsett, mer karbon er allerede i bestilling så vi får kanskje sett det endelige resultatet denne sesongen.
ESP1TECH justerer Speed Triple link
