Det er nok innpå upopulært å foreslå slikt, det er mange som vil si at denne nesten utenomjordiske førereren selvfølgelig vil slå tilbake, det er garantert minst like mange som vil hevde det ikke er på sin plass å synse og mene rundt ham uten å vite hans innerste tanker og følelser, for ikke å glemme smerter og fysiske problemer. Men kanskje det hadde vært på tide å gi seg nå?
Fra fenomenet entret sirkuset har han kjørt bakoversveis på de aller fleste av oss som følger dette. Som femtenåring debuterte han i Portugal og steg opp på pallen i sitt sjette løp i 125-klassen. Historien videre har nok alle fått med seg. Plasseringsmessig og med alle titlene. Den alltid smilende guttungen har gått akkurat den veien alle kunne spå uten å satse på særlig dårlige odds.
Men hele veien har det vært noe inne i de mildest talt intense øynene. En iver, en vilje til å satse absolutt alt, uansett. Vi har sett ham kjøre seg gjennom hele feltet, vi har sett ham, la oss være ærlige her nå, kjøre mildest talt på grensen, med hårete forbikjøringer og få tanker på egen eller andres sikkerhet. Men vi elsker alle en vinner, så vi børstet det bare av.
På nesten samme måte som han med overlegg har valgt å pushe grensene til akkurat over for å skjønne hvor han skal stoppe og vi har elsket det. Igjen; han er ikke nødvendigvis mer modig, eller dummere enn de andre, det hele virker usedvanlig kalkulert. Andre tenker nok at det å ta sjansen på å skade seg og miste verdifulle løp og poeng, gjerne under trening/kval, er en strategi de vil unngå. Det skal selvfølgelig sies at det finnes få på denne planeten som har den evnen til å redde seg inn fra situasjoner som kan være karriere/livskvalitetsdrepende som ham. Til inntil nylig har dog denne taktikken gitt avkastning så det holder, han har en større forståelse for akkurat hvor den ekstreme grensa går. Men.
Skadene han de siste åra har vært gjennom har vært direkte gufne. Ikke tror jeg heller vi noengang får vite svaret på om hvor for tidlig det var for ham å returnere etter alvorlige arm/skulderskader. Det hele er gjemt bak en HRC-tåke og Marc selv gir jo tommel opp uansett. Eller klinker til med noen ekstra push-ups under legesjekken…
Så vi vet egentlig ikke hvordan det står til med gamle brudd og skjelett. Men at det å satse for fullt igjen etter andre periode med dobbelsyn etter hodesmell kaaaanskje er «litt» over grensa, se det bør vi vel se? Og krasjene bare fortsetter. Den siste nå i helga var direkte motbydelig, med en påfølgende seanse ingen av oss ønsker å se. Det skremmer å se en alle vet har slitt etter harde hodeskader sjangle rundt…
Men han kommer nok tilbake. Med velsignelse fra alt fra familie, til MotoGP-leger og arrangører. The show must go on! Ikke er han direkte gammel heller, 29 og i en god alder. Men har oppholdet og skadene gjort at «Den nye vinen», Quartararo, Bagnaia, Martin, og alle de andre enda yngre vil sørge for at han aldri får kloa i pokalen som sørger for en legendestatus på høyde med Rossi? Han virker å ville satse liv og lemmer for dette og kanskje…
Men tåler han en hard smell til? Eller er det på tide å gi seg nå?
