Jeg må bare innrømme det med en gang: Hele utstrålingen tok meg allerede før jeg slang beinet over den. Som en som ikke akkurat har lengtet etter boxer-motor eller har ønsket å nerde bakover i tid, så kjente jeg det kilte steder jeg ikke hadde forventet.
Dette er en retro-sykkel så det holder! Designet er såpass at det at BMW ikke har slengt på en moderne gaffel, du vet, den vi med noen år på baken fortsatt kaller «Up side Down Fork», nesten kan unnskyldes.
Man setter seg ikke på en R nineT Racer, man legger seg. Og selv om jeg kunne valgt en mye mer behagelig japansk retro-sykkel hjem denne dagen, da vi testet lignende modeller mot hverandre, så kranglet jeg meg frem til å parkere Bimmern utafor kåken. Støl som fy i rygg og armer etter to dagers intensiv testing, så bare måtte jeg ut i juninatten igjen, med denne sykkelen som fikk meg til å føle et eller annet.
De lokale småsvingete veiene fikk kjørt seg, og Bimmern funka som fy. Så bare måtte jeg inn til Oslo. For å paradere gjennom bykjerna ikledd tidsriktig antrekk. Ja, det er jåleri. Men denne sykkelen bare innbyr til slikt.
Konklusjon: Dette er en sykkel du bare MÅ prøve! Den spiser svingete småveier til frokost, den er så vakker at det nesten gjør vondt, men BMW har valgt å fase den ut.
