Greit. Man skulle muligens ha greid å vokse av seg denne fetishen nå.
Men når jeg hører en motorsykkel, så er jeg fem igjen. Jeg spretter opp og løper til vinduet eller ut på verandaen (Vel, egentlig har Damen nedlagt forbud mot det siste, da hun er redd naboene vil sende inn bekymringsmeldinger til de rette instanser. Jeg mener, kun èn gang glemmer man at man ikke har kledd på seg, og så alt dette?!) og bare MÅ se.
Naboene rett ovenfor har sykler.
Jeg hører når hans FJR 1300 kommer brummende inn. Jeg VET det er han og akkurat den sykkelen. Men … jeg bare MÅ!
Etter hvert har jeg skjønt at det er lurt å sniktitte. Altså bare et øye ut fra vinduskarmen. For da jeg plutselig stod der og glante, og vi fikk øyekontakt en gang, så ble det litt pinlig…
Fruen i det huset har en Honda Hornet. Hun har et deilig Akrapovič-anlegg. Altså på sykkelen. Den rumlinga er en velkommen gledesspreder på ettermiddagen. Jeg VET hvem det er, jeg kjenner selv tomgangen, men jeg bare MÅ.
Jeg aner ikke når dette begynte. Når alt gikk galt. Det KAN ha noe med oppveksten, altså den som var preget av motor, motorsport og spesielt motorsykkel å gjøre. Fyrer en eller annen opp en totakter, det være seg moped, crosser eller gressklipper, og får jeg i tillegg lukta inn i nesebora, så må jeg nesten sette meg ned. Det kiler så altfor meget. Sexolog Thomas Winther kan sikkert komme med noen tips der…
Damen får et slikt rart «Eeer det muuulig? For en nerd!»-uttrykk når vi er på biltur sammen:
«CBR 600. F!», «Åh, en 750 Super Ténéré! Den ser man ikke mange av om dagen! Kanskje den mest solide motoren noensinne, du vet, videreutviklingen av den motoren satt jo i den TDM`n jeg hadde for noen år siden. Jadda, og…», «DER! Det er pogher meg en Aprilia Tuono! Altså fra den morsomste tiden med twin! Ha ha! Husker du hvor sur du ble da jeg kun hadde singelsete og ikke fothvilere bak på den? Jo, da lo vi godt!», «Å fa.., en Panigale! Egentlig ønsker jeg meg en Desmosedici RR, men du dævven! HØR på lyden da!»
Beklager digresjonen her. Det jeg egentlig var ute etter å formidle var hvordan lyden av motorsykkel trigger meg. Det er greit at noen av oss kan gjenkjenne sånn ca. noenognitti prosent av alt man møter på veien av motorsykler, men lyden… lyden.
Her for en stund siden kom det en helt ny motorsykkellyd inn i bildet.
Det var ikke kameraten som stikker innom en gang i uka med sin Fantic 500 for en kaffe, det var ikke kameraten med samme ærend på sin Husky, det var ikke naboene, det var noe helt annet. Jeg satt der da. Jobbet med korrekturlesing og slikt. Så kom det en helt ukjent motorlyd. Eller … det var da to? Og åt helsike som de bråka!
«Her er det Ducatier på gang, Elskede! Stålsett deg. Du holder deg inne, jeg får på meg korrekt antrekk, det vil si ikke bare kortbukse, og får disse bøllene bort! Men hør på den lyden da!»
Selvfølgelig var det Thomas og Renè som stakk innom. Jeg fikk en hoodie (Som jeg forøvrig hadde ventet leenge på!), vi prata litt bull, og så…
To Ducatier, en «vanlig» Panigale og en Superlett en, med to mennesker som egentlig skulle ha vært voksne da oppå, spredde en lyd som selv en frigid nonne hadde fått tenning av. Jeg titta over mot naboene da disse barnslige menneskene valgte å forlate åstedet under full tilt og rusing av motor. For å si det sånn; jeg er sånn passe populær her nå.
Men tilbake til lyden. Den gangen spratt jeg opp så raskt at jeg fikk kink! Jeg toller deg ikke, jeg lå en uke etter dette.
Men det er verdt det. Jeg elsker mopper med kappa eksosanlegg, jeg elsker å høre de derre 125`ne med elendige Wish-anlegg, jeg elsker når det passerer en Harley med Skrikandes Fuggel-anlegg, jeg elsker at en italiensk twin får en perfekt ettertenning, jeg elsker det å høre en rekkefirer strekke seg ut på motorveien noen kilometere unna en sen sommernatt, jeg bare…
Hysj! Nå hørte jeg noe!
