Vi får stadig vekk kommentarer og spørsmål fra våre lyttere og seere fra våre podkast og Youtube videoer om ting vi har nevnt i våre episoder men som vi kanskje ikke har fortalt hele historien om. En av våre lyttere spurte litt om min tur for å kjøpe motorsykkel i utlandet. For her hadde han hørt det var en god historie bak.
Joda. Det hele begynte egentlig med at min Kawasaki ZX7R ble stjålet rett før sommerferien, og vi skulle jo reise av gårde med denne. Og ble litt desperat etter å finne en ny sykkel jeg kunne kjøre med. Hadde en god kompis som kjørte på en eldre Suzuki GSXR 1000, så en sånn kunne jeg kanskje like å kjøre på. Så valget falt på en 2003 (eller om det var 2004) GSXR da, og fant fort en i Sverige jeg skulle kjøpe. Alt var klart, penger på bok og den nydelige sykkelen stod nå bare å ventet på meg. Vi skulle dra ned og hente den, og fikk med en kompis som sjåfør på bilen. Jeg skulle jo tross alt kjøre på to hjul hjem. Men noen mil inn i Sverige ringer selger og sier han trekker seg, da det på den tiden kunne være litt vanskelig med eksport til Norge og at han måtte stått igjen og betalt avgift på den sykkelen mange år fremover. Nå skal jeg ikke gå helt inn på hvorfor og hvorfor ikke det er sånn. Men uansett: kjøp av sykkel ble det ikke. Men heldigvis kom min ZX7R til rette etter noen uker på rømmen.
Min kompis med GSXR kom til å låne bort sin sykkel til en kompis ved ett senere tidspunkt som klarte å krasje denne skikkelig. Og hadde dessverre ikke forsikring som dekket dette og trengte da en donor sykkel for å bygge opp igjen. Han lette lenge rundt, og fant da ut at i England kunne han jo kjøpe billig sykkel, og bygge opp den han hadde hjemme. Dette satte da meg på tanken om å hente meg en Britisk sykkel. Og så lenge jeg i utgangspunktet var en Kawa-mann falt søket mitt på en gammel drømmesykkel: Kawasaki ZX10R – The Widowmaker……
Første generasjon ZX10R var ikke kjent for å være en snill sykkel. Heller en ustabil racer med mye power og lite vekt. Og likte seg best på ett hjul i bakken av gangen. Ok, så ille er den ikke. Men det er i alle fall ryktet.
Jeg fant så drømmesykkelen. På Ebay av alle ting. Får kontakt med eier og bestemmer meg for å hente. Problemet var bare at jeg hadde en del av pengene jeg skulle bruke i cash (jada, vi sier det er fra bursdagsgaver og pantede flasker) Så dette måtte jo inn på konto, samt bli vekslet inn i Euro.
Stikker så på bank i butikk for å veksle inn gryna mine. Og dette var jo etter den tiden det var lov å ha penger, så her ble man rapportert om man betalte eller satt inn for høye beløp, og jeg var jo over dette. Men det var ikke noe problem, men mens hun dama i kassa der satt inn pengene mine er det en som dunker meg på ryggen og sier: dette var jo mye svartpenger?? Jeg snur meg og der står det to konstabler i uniform… Ehem…. Nei? Disse pengene er lovlig. Men det jeg ikke ser er at dette er jo en kompis av meg fra tidlig i livet. sikkert ikke sett på nesten 20år. Han ville bare fleipe med meg. Kjente svette rant nedover rygger. Men joda. Gikk seg fort til.
Vel nede på jobb igjen går jeg gjennom verkstedet jeg jobber på, og ut i butikken hvor det står ei eldre dame ved kassen samt kundemottaker ser rimelig opptatt ut, og selv om det ikke er min jobb så spør jeg om hun trenger hjelp, og om det er noe jeg kan hjelpe henne med?
– Da får jeg tredd opp i trynet ett ID kort og hun sier med den styggeste stemmen jeg noen gang har hørt at hun er fra Skatt øst!!
Hæ??? Hvordan kan disse ha kommet så raskt etter jeg satt inn disse pengene? Men heldigvis var det ikke meg hun ville snakke med.
Okay. Så da var vi egentlig klare da for å hente sykkel? Jo, kunne jo ikke sette inn alle pengen, Så en neve penger måtte jeg ned på Forex og veksle inn i Euro da? Er jo lurt å komme med noe penger og.
Kommer meg på flyet til London og hadde jo spart penger på å ikke kjøpe med koffert. Så måtte ha på meg kjøreutstyr gjennom tollen. Kan vel si sikkert det dette var grunnen til at jeg bli tatt inn til «tilfeldig» kontroll. Og joda. Hadde jo lomma full av penger. Det telles og det telles. Og det telles. Shit tenkte jeg, hadde jo ikke tenkt på at man ikke kunne ta med seg så mye man ville ut av landet!! og jeg var jo en liten slant over grensen.
What you gonna do with all this cash? Buy a Motorcycle!
Faktisk så godtok han svaret mitt, og sa at jeg var jo ikke så langt over summen, så de skulle la dette gå for denne gang. Men da med en anmerkning. Vel, fikk beholde pengene og kom meg så inn i landet. Så da hev jeg meg på toget. Måtte noen rånere med en Subaru Imprezza og kjørte så langt ut på landet jeg ikke aner hvor jeg var. Visste jo ikke om jeg ble ranet eller ei. Men jaggu. Uti her stod det en aldeles nydelig ZX10R. Og da var den endelig min.
You now become Lord René of…..
Ok da, ting år jo ikke helt smertfritt herfra heller kan du si. Jeg skulle jo ikke frakte sykkelen hjem. Men kjøre den på to-hjul.
For å kunne kjøre hjem måtte jeg jo få den registret og forsikret. Den kunne jo ikke stå i tidligere eiers navn når jeg skulle eksportere den ut av landet. Og nå var gode råd dyre, hadde jo dratt hit og kjøpt sykkelen. Kunne selvfølgelig ta risken på å kjøre ulovlig hjem. Hvem ville oppdage det? Er jo ingen grensekontroller å passere? Joda, det kan det være.
Så da kjøpte jeg meg en Lord tittel i Skottland da. Og fikk en adresse der den kunne registreres på. Og på hotellet mitt i Tamworth kunne jeg få de til å faxe og sende meg de papirene jeg trengte. Og forsikring? Nei, det fikk jeg jo ikke uten Britisk person nr. Så da ringte vi Gjensidige som kunne ordne meg en EU forsikring som gjaldt i EU land, og til Norge raskeste vei fra Grense til hjem adresse. Men jeg måtte jo forklare hvorfor jeg da var i England, med en engelsk sykkel og brått skulle ha papirer på den. Joda, selvfølgelig var jeg jo student. Og joda. Dette ble godtatt og jeg kunne fint dra hjemover. Men dette var jo før man kunne bruke internett fritt på mobilen. Og jeg visste jo egentlig ikke helt hvor jeg var. Så kjøringen hjem ble litt på måfå. Men kom meg jo da til grensen. Men ikke helt der jeg hadde tenkt. Skulle ta ferjen til Frankrike, men endte opp med å ta Eurotunnellen i stede. Dette er ett bil og transport tog som går mellom England og Frankrike, tar kortere tid. Men koster desto mer. Jaja. Måtte jo bare hive meg på dette og komme meg over da hun i skranken sier til meg: Det lekker noe av sykkelen din. Hmmm. Blank væske? Ja, den var jo nylig vasket så kunne være det. Og brydde meg ikke så mye mer om dette der og da. Vel over i Frankrike var sykkelen litt tung å starte, men ikke noe jeg egentlig tenkte så mye på før jeg stod ved en rasteplass og kjente vel velkjente duften av Batteri-syre. Da gikk det opp ett lys for meg hva den blanke væsken som rant ut av sykkelen var…..
Jeg måtte jo komme meg videre, for nå var jeg midt i ødemarken, og her var det umulig å skaffe deler. Måtte komme meg til en by uten å stoppe sykkelen. Hiver meg ut på motorveien og bare følger lysene på himmelen og skilter. Aner jo fortsatt ikke hvor jeg egentlig er på vei, men ender så opp i Brussel. Her måtte jeg jo kunne finne deler eller ett nytt batteri på kort tid? Finner meg ett hotell inne i byen langs hovedveien. Stopper sykkelen og slår av tenningen. Slår den på igjen og sykkelen er helt død. Mer flaks enn man fortjener dette.
Så da var vi her da? Finne deler i morgen? Men nei, var jo selvfølgelig en Fransk helligdag dagen etter og alt var stengt…..
