Altfor tidlig natt til fredag satte jeg kursen mot Gardermoen for en testkjøring av de nye Tiger 1200 2024-modellene, 4 i tallet. Jeg har vært temmelig bortskjemt med at testkjøringer i det siste stort sett har ligget på spanskekysten et sted og været har vært nydelig og veiene likeså. Nå var det altså Skottland, Glasgow, hvor det var tåke og regn det meste av det de kaller sommer, og værmeldingen fristet ikke med godvær før rett før (noe som viste seg var løgn og sikkert en del av en markedsføringskampanje Skottland har iverksatt for å trekke flere turister til landet). Jeg som stort sett prøver å holde meg unna regn da jeg stort sett kjører sykler med dekk som krever litt arbeidstemperatur for å ikke bli glatte som fy, må innrømme at jeg er litt pinglete på vått.
Og vått ble det. Vi hadde den første tiden til vi begynte med photoshoot med opphold og jeg kjørte en Tiger 1200 GT pro som jeg synes var helt nydelig. Den er ikke så høy, og salen ruver 85 cm over bakken og det føles som man sitter i sykkelen. Den hiver seg inn i svingene, og i sport har man stor selvtillit da demperne kjennes tighte og fine. Motoren deles mellom de fire modellene GT Explorer, GT Pro, Rally Pro og Rally Explorer. Explorer-versjonene kommer med 30 i stedet for 20 liters tank.
Motoren kjenner jeg godt igjen fra Triumph Speed triple 1200 RS og RR, og alt annet er også kjent bortsett fra varmehåndtak og varmesete som etter hvert viste seg å bli veldig kjærkomment da Skottland kastet alt det hadde av vær på oss. Den har Keyless Go, antispinn, cruisecontrol og mye annet jeg kjenner igjen fra Speed 1200, men den har også Hill Hold, som kan være et kjærkomment tilskudd. Motoren har dog en litt annerledes karakter og selv om hestene er redusert fra 180 til 150 er dreiemomentet økt litt og den har i årets modell fått mye mer motorbrems grunnet en helt ny veivaksel som veier 0.9 kg mer enn den tidligere 1160cc tre-sylindrede motoren noe som jeg kjente ved innbremsing på motor uten at jeg kan si den spant opp tregere enn jeg husket. Motoren hadde rask gassrespons og effektkurven virket liniær og fin. Clutchen har er nydesignet og er litt smoothere å sette i gir, noe som merkes når man legger i førstegir i stillestående. Det er stort sett da man og når man stopper sykkel man bruker chlutchen for det er silkemyk giring opp og er assistert av quickshift og blipper.
«I´m gonna marry that bike»
Etter første photoshoot skulle vi på en kaffestopp før vi skulle på ny shoot og bytte sykler. Jeg skal ærlig innrømme at jeg gjerne hadde beholdt GT Pro´n resten av testkjøringen, men etter shoot nr 2 var det over på den mer offroad vennlige Rally Pro, og da kom også alt vi klarte å få av vær til den årstiden i Skottland. Jeg satte meg på Rally Pro etter kaffestoppen og fant meg godt til rette. Selv om det regnet heftig ga den selvtillit på bløtt og tidvis sleipt underlag da det lå masse blader og jord i veikantene og mye hull i asfalten. Representantene fra Triumph fortalte oss at det var for å la oss få kjøre på veier som Adventure-førere vanligvis kjører og i vær som også kanskje er mer autentisk for det vi vanligvis kjører tur i. De valgte Skottland, og jeg elsket det. Guidene Triumph bruker er ofte tidligere Racing-folk, og ofte Isle of man TT førere som tidvis kjører ganske friskt. Jeg lå som nummer to i gruppa og når guiden begynte å gi på litt bet jeg meg fast. Denne sykkelen var helt nydelig på dette underlaget og med regnet som begynte å piske gjennom visiret på toppen så det nesten sved litt i øynene. Regn gikk over i haggel uten at det la noen demper på stemningen. Jeg setter programmet på alt jeg testkjører i sport uansett føre, og etter et par timer med relativt frisk kjøring i regn ønsket jeg bare å kjøre fortere, og jeg som var pingle på vått. De få gangene jeg faktisk brukte bremsene så var de såklart utsøkte. Doble brembo stylema med 282mm skiver gjør helt klart jobben og som jeg har nevn tidligere ser det ut som om Triumph har fått kvantumsrabatt på disse nydelige kalipperene for de er representert på det meste av sortimentet til Triumph. Under kjøringen ble jeg veldig oppmerksom på hvor lite jeg brukte bremsene da motorbremsen var helt upåklagelig og også den var meget forutsigbar. Vi hadde så et stopp på «The Drovers Inn» hvor vi fikk den beste Fish and Chipsen jeg har spist på lenge på en nydelig liten hjemsøkt Cafe rett ved der Rob Roy skal ha bodd en stund. Representanten fra Triumph kom bort og spurte meg om jeg hadde hatt en fin tur hvor jeg litt euforisk utbrøt «I´m gonna marry that bike». Jeg som helst ville holde meg til det litt mer kjente som oppfordret til en mer kjent kjørestil hadde helt forelsket meg i en grusmaskin…..What is the world coming to?
Chassiet føltes utrolig forutsigbart og i harmoni med motor, gir og clutch. gummiforinger i styret sørget for å fjerne det meste av de små vibrasjonene som var der. Jeg fikk også endel spørsmål om jeg kunne si noe om setehøyden før jeg dro og jo , Rally pro og Exporer er høye, 890mm som gjør at jeg som er 182 på sokkelesten hadde kun tærne i bakken, men holder man «home» knappen inne så senker de semiaction demperne seg med 2 cm. Man kunne også senke salen med ytterligere 2 cm som den kom fra fabrikk, og man kunne også få kjøpt til en sal som var enda 2 cm lavere som til sammen ga en setehøyde på 830mm på GT utygavene og 855 på Rally utgavene.
Rallyutgavene kommer med en fet «skidplate» og beskyttelse for motor og tank, noe som er tilvalg for de andre modellene. Den har et nydelig tft-display som man kjenner igjen fra Speed 1200 og også riding modes er kjente foruten offroad pro på Rallyutgavene. Alle utgavene kommer med kardang så man slipper å rense å smøre kjede etter hver tur.
Så hva synes jeg om de forskjellige modellene? Jo dersom du skal kjøre 99.9% av turen dine på asfalt så er det GT som ville vært foretrukkent våpen, men kjører du noen få prosent på grus er det faktisk innafor å ta en titt på rallyutgavene. Og om jeg fortsatt vil gifte meg med den, joa, om den vil ha meg!
